Til stor glede og skadefryd for en ekte Særping som meg (skadefryd er i følge Kant den verste av alle mennesklige egenskaper), så ligger Fredrikstad Fotballklubb godt under streken i eliteserien i fotball.
Jeg har tidligere ytret meg i sterke negative ordelag om norsk fotball generelt, og om Fredrikstad som by. Nå som Sarpsborg 08 gjør det godt i 1. division blir saken plutselig en helt annen: det kan nemlig gå mot playoff for Sarpingene!
Hvis nød- og beredskapstrener Tom Nordli gjør jobben og rydder opp i den plankehævven som engang utgjorde Fredrikstad bys flaggskip, kan det gå mot plæi-åff mellom Særp og Frekkestad. Altså en god, gammel klassiker.
Plutselig ble tvileren både lokalpatriot og fotballinteressert. Snakker om værhane...
Men altså: der Sparta banker Stjernen røde og hvite på isen, kan nå også Særpingene banke plankelaget nedover i divisjonssystemet i fotball.... Vi krysser fingre og tær...
mandag 31. august 2009
mandag 24. august 2009
Mantra (drømmen om atomstøvsugere)
Det er lenge igjen
til 1957
hvisker hun
vel innenfor døren
dagdrømmer
om en lyseblå himmel
hvite smil og atomsstøvsugere
fortsatt spiser mannen
ferdigpizza foran flateskjermen i stua
fortsatt tygger ungene
seg høye på sukker
mens sola projiserer
skitten på vinduene
de glansede ukebladene
på stuebordet
forteller ikke lenger historier
om velvære, helse og interiør
skriker i stedet opp
om krav, fornedrelse og død
hun kaster laptop’en i gulvet
tegner med rød sprittusj
på den kaffelattehvite veggen
skriver at hun er så sliten
at hun hver ettermiddag
forsegler øynene med hvitvin
munnen med konfekt
hun går ut i oppkjørselen
spraymaler garasjeveggen
med store bokstaver
forteller at hun
har en viktig jobb
at tiden skjærer
røde striper i brystet
hun skriver med nøkkelen
i lakken til blanksorte SUV’en
noe om at nå
som tiden blitt en trussel
er det bare kroppen
igjen
til 1957
hvisker hun
vel innenfor døren
dagdrømmer
om en lyseblå himmel
hvite smil og atomsstøvsugere
fortsatt spiser mannen
ferdigpizza foran flateskjermen i stua
fortsatt tygger ungene
seg høye på sukker
mens sola projiserer
skitten på vinduene
de glansede ukebladene
på stuebordet
forteller ikke lenger historier
om velvære, helse og interiør
skriker i stedet opp
om krav, fornedrelse og død
hun kaster laptop’en i gulvet
tegner med rød sprittusj
på den kaffelattehvite veggen
skriver at hun er så sliten
at hun hver ettermiddag
forsegler øynene med hvitvin
munnen med konfekt
hun går ut i oppkjørselen
spraymaler garasjeveggen
med store bokstaver
forteller at hun
har en viktig jobb
at tiden skjærer
røde striper i brystet
hun skriver med nøkkelen
i lakken til blanksorte SUV’en
noe om at nå
som tiden blitt en trussel
er det bare kroppen
igjen
torsdag 20. august 2009
Se og le...
...og i klassen for pinlige musikkvideoer: Åge Sten Nilsen spiller i musikkens bedriftsserie
"Dette har de brukt DINE skattepenger på " (Erna Solberg).
Det er tydeligvis flere selskaper innen petroleumsnæringen som har et musikalske eksponeringsbehov... (advarsel: pinlige scener forekommer)
Det aller verste er at Tvileren jobber for dem begge.....
"Dette har de brukt DINE skattepenger på " (Erna Solberg).
Det er tydeligvis flere selskaper innen petroleumsnæringen som har et musikalske eksponeringsbehov... (advarsel: pinlige scener forekommer)
Det aller verste er at Tvileren jobber for dem begge.....
onsdag 19. august 2009
Økologiske miljøsvin?
Jeg skulle bare kjøpe egg.
På Meny. Der du har "frihet til å velge". Erna handler nok på meny.
Det var egg opp vegger og ned vegger. Det var økologiske egg - det var uøkologiske egg - i store og små kartonger, grønne og blå og hvite kartonger, fra Østfold, Hedemark, og hele Kongeriket attpå. Til og med gårdsnavnene var skrevet på kartongene.
Men spesielt la jeg merke til kartongene med de dyreste eggene. Fra frittgående, superøkologiske høner.
Fordi kartongen var laget av plast!
Av fare for at jeg har misforstått ett eller annet: har ikke økologisk matproduksjon noe som helst med miljøvern å gjøre?
Dreier det seg bare om sunn og trendy mat, som ikke har vært utsatt for "kunstig" tilsetning?
I følge Wikipedia skal den største kvaliteten til økologisk landbruk være den miljøvennlige produksjonsformen og at det ikke er brukt kjemiske og syntetiske plantevernmiddler.
Plastkartonger, hvor miljøvennlig er det? Eller er plastkartongen laget av miljøvennlig, hurtig nedbrytbar plast?
Jeg valgte i alle fall vanlige egg
. Så: way to go, økobønder...
Koenigsegg: typisk eksempel på lite økologisk egg
På Meny. Der du har "frihet til å velge". Erna handler nok på meny.
Det var egg opp vegger og ned vegger. Det var økologiske egg - det var uøkologiske egg - i store og små kartonger, grønne og blå og hvite kartonger, fra Østfold, Hedemark, og hele Kongeriket attpå. Til og med gårdsnavnene var skrevet på kartongene.
Men spesielt la jeg merke til kartongene med de dyreste eggene. Fra frittgående, superøkologiske høner.
Fordi kartongen var laget av plast!
Av fare for at jeg har misforstått ett eller annet: har ikke økologisk matproduksjon noe som helst med miljøvern å gjøre?
Dreier det seg bare om sunn og trendy mat, som ikke har vært utsatt for "kunstig" tilsetning?
I følge Wikipedia skal den største kvaliteten til økologisk landbruk være den miljøvennlige produksjonsformen og at det ikke er brukt kjemiske og syntetiske plantevernmiddler.
Plastkartonger, hvor miljøvennlig er det? Eller er plastkartongen laget av miljøvennlig, hurtig nedbrytbar plast?
Jeg valgte i alle fall vanlige egg
. Så: way to go, økobønder...Koenigsegg: typisk eksempel på lite økologisk egg
mandag 17. august 2009
Dr. Tvil hjelper deg: valgets kval
I høst er det Stortingsvalg. Og valg er som kjent en viktig arena for tvilsutøvelse. Med sin spesialkompetanse på området, har Ludde i utgangspunktet budsjettert med mye tung tviling i høst.
For hvordan kan man velge et politisk parti blant så mange flotte politiske partier å velge mellom?...hmm
Men i år har tvileren funnet en løsning for å unngå å bli forgiftet av valgbuffeén. For å unngå tvilens kval satser Ludde i år på full automatisering av selve valget. Det vil si å la Akersgatas valgomater ta seg av saken. For hva er vel vitsen med å tenkte selv?
Valg-o-matic:
Først ut var VG-netts velgerguide
Tvilerens tilhørighet til ulike politiske partier ble som følger:
AP 66.2%
SV 62.1%
V 61.8%
SP 61.4%
KRF 56.5%
H 34%
FRP 33.7%
Ganske jevnt som vi ser, er det mulig å stemme flere enn et parti mon tro?
Deretter kom turen valgomaten til tanta i postgirobygget:
Resultatet var ikke mye annerledes, med følgende prioritering av partiene:
AP
Venstre
SV
KrF
R
H
FrP
Men seriøst: AP? Nei for faen! Det blir nok FrP i også....som folk flest....
For hvordan kan man velge et politisk parti blant så mange flotte politiske partier å velge mellom?...hmm
Men i år har tvileren funnet en løsning for å unngå å bli forgiftet av valgbuffeén. For å unngå tvilens kval satser Ludde i år på full automatisering av selve valget. Det vil si å la Akersgatas valgomater ta seg av saken. For hva er vel vitsen med å tenkte selv?
Valg-o-matic:
Først ut var VG-netts velgerguide
Tvilerens tilhørighet til ulike politiske partier ble som følger:
AP 66.2%
SV 62.1%
V 61.8%
SP 61.4%
KRF 56.5%
H 34%
FRP 33.7%
Ganske jevnt som vi ser, er det mulig å stemme flere enn et parti mon tro?
Deretter kom turen valgomaten til tanta i postgirobygget:
Resultatet var ikke mye annerledes, med følgende prioritering av partiene:
AP
Venstre
SV
KrF
R
H
FrP
Men seriøst: AP? Nei for faen! Det blir nok FrP i også....som folk flest....
onsdag 12. august 2009
Straight outta Moskva
Og nå en kuriositet:
Jeg ble først oppmerksom på denne, ehh - blunderen - i Morgenbladet forrige uke, men nå viser det seg at den engelsktalende bloggosfæren har moret seg fælt over dette en stund allerede. Og da spesielt dudene der borte i Unaiten da vettu:
http://www.guardian.co.uk/world/2009/jun/30/russia-nigeria-gas-name-blunder
Russland har i kompaniselskap med Nigeria opprettet et felles energiselskap kalt Nigaz. På amerikansk slæng faller jo ikke dette helt heldig ut... og så spekuleres det da, er Russerne rasister?
Passer kanskje å repitere den om Japanske Honda Fitta, som ble lansert som "liten utenpå, men stor inni". Eller Ford Pinto, som betyr liten penis i Brasil. Og Chevrolet's Nova, som på Spansk betyr noe i nærheten av at den ikke fungerer. Flere her...
Veeeldig morsomt da vøttu!
Jeg ble først oppmerksom på denne, ehh - blunderen - i Morgenbladet forrige uke, men nå viser det seg at den engelsktalende bloggosfæren har moret seg fælt over dette en stund allerede. Og da spesielt dudene der borte i Unaiten da vettu:
http://www.guardian.co.uk/world/2009/jun/30/russia-nigeria-gas-name-blunder
Russland har i kompaniselskap med Nigeria opprettet et felles energiselskap kalt Nigaz. På amerikansk slæng faller jo ikke dette helt heldig ut... og så spekuleres det da, er Russerne rasister?
Passer kanskje å repitere den om Japanske Honda Fitta, som ble lansert som "liten utenpå, men stor inni". Eller Ford Pinto, som betyr liten penis i Brasil. Og Chevrolet's Nova, som på Spansk betyr noe i nærheten av at den ikke fungerer. Flere her...
Veeeldig morsomt da vøttu!
tirsdag 11. august 2009
Sommerregnuvirksomhet
Regnfulle sommerferier kan ha sine positive sider. Det frigjør mengder av langsom tid - store rom som kan brukes til ting man i hverdagen innbiller seg at man ikke har tid til.
Slik som lesing, lytting, skriving, tenking. Eller bare god, gammeldags kjedsomhet.
Jeg har tilbrakt lange dager på fjellet, innendørs, mens regnet har slått mot taket. Uten netttilgang, og med en telefon med flatt batteri. Samt et tårn med lesestoff.
I løpet av en drøy uke har jeg tygget meg gjennom 7 uleste utgaver av Morgenbladet, blader som har ligget og verket helt siden i vår. Jeg har saumfart hvert artikkel. Hver tekstboks. Hver linje. Samlet opp til en lang høst med tvilerier og synserier.
Sommerens debatter var i år preget av den nye kulturkampen - initiert av "unge" konservative intellektuelle, inspirert av de danske konservatives oppgjør med venstresidens tradisjonelle kulturhegemoni. Litt enkelt er hovedpoenget at verdiene til samfunns- og kultureliten ikke samfaller med "folkets" verdier, og at det folkelige ikke får gjennomslag i media, politikk og kultur.
Jeg vil være blant de første til å kritisere en snever norsk elite for innavl og navleplapring, men det er tydelig gått de unge konservative hus forbi at Norge tradisjonelt har - og er - preget av provinsiell tenkning, hang til enkelhet og lavkultur, og lite fokus på forskning og akademisk kunnskap.
Bunnlinjen er vel til syvende og sist om 1 million FrP-velgere kan ta feil? Svaret er ja, jo, ganske ofte.
Det har også vært omkamp i den eldgamle arv-miljø debatten, omskrevet med påstander om at evolusjonen (evolusjonspsykologi) er undervurdert i forhold til kulturen som skaper av menneskelig adferd. En typisk øvelse for mennesker som ikke klarer å holde to tanker i hodet på en gang... Hva var det Ole Brum sa?
Ellers har det vært skrevet mye om opptakten til høstens valgkamp. Det er bare å tilføye "to be continued..."
Det tar tid før du venner deg til den langsomme tiden. Og når pulsen endelig er kalibrert med omgivelsene, så er ferien snart slutt.
Har du noen gang observert folk i byen, på bussen eller på kafé, der de sitter rastløse og venter på noen, stadig fiklende med mobiltelefonen. Som for å vise omverdenen at nei, jeg er ikke ensom, jeg har venner. Snart kommer de. Det vi i virkeligheten signaliserer, er all vår angst for å unngå å være "lonere", at vi ikke takler å tilbringe langsom tid med oss selv, eller at andre skal se - tro, at vi er ensomme.
Livet skal fylles med aktiviteter. Frykten for kjedsomhet, angsten for ensomhet, alt skal stues innerst på hjerneloftet, der det skal ligge å gnage, helt til den dagen det er fullt, og sperrene ikke holder lenger. Der sammenbruddet venter.
For vi takler stadig dårligere å være alene med oss selv.....
Slik som lesing, lytting, skriving, tenking. Eller bare god, gammeldags kjedsomhet.
Jeg har tilbrakt lange dager på fjellet, innendørs, mens regnet har slått mot taket. Uten netttilgang, og med en telefon med flatt batteri. Samt et tårn med lesestoff.
I løpet av en drøy uke har jeg tygget meg gjennom 7 uleste utgaver av Morgenbladet, blader som har ligget og verket helt siden i vår. Jeg har saumfart hvert artikkel. Hver tekstboks. Hver linje. Samlet opp til en lang høst med tvilerier og synserier.
Sommerens debatter var i år preget av den nye kulturkampen - initiert av "unge" konservative intellektuelle, inspirert av de danske konservatives oppgjør med venstresidens tradisjonelle kulturhegemoni. Litt enkelt er hovedpoenget at verdiene til samfunns- og kultureliten ikke samfaller med "folkets" verdier, og at det folkelige ikke får gjennomslag i media, politikk og kultur.
Jeg vil være blant de første til å kritisere en snever norsk elite for innavl og navleplapring, men det er tydelig gått de unge konservative hus forbi at Norge tradisjonelt har - og er - preget av provinsiell tenkning, hang til enkelhet og lavkultur, og lite fokus på forskning og akademisk kunnskap.
Bunnlinjen er vel til syvende og sist om 1 million FrP-velgere kan ta feil? Svaret er ja, jo, ganske ofte.
Det har også vært omkamp i den eldgamle arv-miljø debatten, omskrevet med påstander om at evolusjonen (evolusjonspsykologi) er undervurdert i forhold til kulturen som skaper av menneskelig adferd. En typisk øvelse for mennesker som ikke klarer å holde to tanker i hodet på en gang... Hva var det Ole Brum sa?
Ellers har det vært skrevet mye om opptakten til høstens valgkamp. Det er bare å tilføye "to be continued..."
Det tar tid før du venner deg til den langsomme tiden. Og når pulsen endelig er kalibrert med omgivelsene, så er ferien snart slutt.
Har du noen gang observert folk i byen, på bussen eller på kafé, der de sitter rastløse og venter på noen, stadig fiklende med mobiltelefonen. Som for å vise omverdenen at nei, jeg er ikke ensom, jeg har venner. Snart kommer de. Det vi i virkeligheten signaliserer, er all vår angst for å unngå å være "lonere", at vi ikke takler å tilbringe langsom tid med oss selv, eller at andre skal se - tro, at vi er ensomme.
Livet skal fylles med aktiviteter. Frykten for kjedsomhet, angsten for ensomhet, alt skal stues innerst på hjerneloftet, der det skal ligge å gnage, helt til den dagen det er fullt, og sperrene ikke holder lenger. Der sammenbruddet venter.
For vi takler stadig dårligere å være alene med oss selv.....
Abonner på:
Innlegg (Atom)