fredag 17. september 2010

Tvilerens beretning om den store oppussingsmanien som har hjemsøkt vårt land

Tenkte jeg skulle jobbe hjemmefra i dag. Det skulle jeg aldri gjort. For jeg glemte at naboene pusser opp. Det drilles og hamres og sages. Nevnte jeg at det drilles? I betong! Fra morgen til kveld. Arrrgh.

For det norske folk er rammet av en agressiv utgave av boligdilla  - med galopperende oppussingsmani.

Det er to ting ekte nordmenn snakker om når de møtes. Det er været. Og det er boligmarkedet. Hvis samtalen er i ferd med å gå i stå, hvis man møter noen man har lite til felles med, så kan du banne på at det funker å prate boligpriser. Da våkner folk. Ved lunchbordet, til middag og fest, på bussen eller i marka. Det er boligmarkedet her, visninger her, og prospekter meg både her og både der.

Du skal faen ikke slippe unna. Vi skal hamre og bore det inn i skallen din.

Det spekuleres, synses, pjattes, og diskuteres - om valg av fliser på badet, interiør, kjøkkenløsninger, kvadratmetere og parketter. Nylige salg, gjenboere og potensiale. De som ikke pusser opp fordyper seg i bolig- og interiørmagasiner. Sånn for morro skyld. Den store folkehobbyen.

Det er tegn som tyder på at desto mer penger nordbaggarna får mellom hendene, jo mer plass tar pynt, tant og fjas i tilværelsen. For en generasjon siden var vi en gjeng med matpakkespisende, semifattige arbeidere og bønder. Med furumøbler, brune tepper og tapeter. Nå spiser dekadense og "design" seg vei inn i hus og hytte.

I Oslo nord går treroms krypinn for nærmere 4 millioner, og gamle råtne rekkehus for 10. Hvor får folk pengene fra?

Er det virkelig slik i andre land vi liker å sammenligne oss med?

Hvor sunt er et samfunn der boligmegling er en av de mest lukrative bransjene? Hvor interiørarkitekter er helter, interiørbloggene de mest leste, og ungdom går rundt og drømmer om å bli "designere". Der kokken står for den nye rocken.

Jeg vet ikke - men det er nok bedre at folk tilber interiørguden enn den O'store profeten....

...men hvis du kjeder deg en dag så anbefaler en av de mest undervurderte norske filmene det siste tiåret: Den brysomme mannen av Jens Lien, (2006): http://www.brysom.no/ 

Kanskje du kjenner deg igjen.

Ingen kommentarer: