mandag 22. februar 2010

"Langt, kaldt, hardt og ...ehh kaldt"

Så var det gjort. Den Lange Skituren fra Hakadal til Asker - også kjent under navnet Grenaderløpet  - er tilbakelagt.

Og igjen sitter jeg med en sliten kropp og frostskader i ansiktet som belønning.

Foto: sliten mann med frostskader i ansiktet

Jeg klokket inn på tiden 6:56:30. Ganske lenge det. Vinnertiden var også rekordlange 5:26:56. Og jeg ble til og med slått av noen jenter...




Noen "kalde" fakta fra årets Grenaderløp:
- Lengde: 90 kilometer (Hakadal-Asker)
- Start: 07:30 (lørdag 20/2)
- Temp: Minus 15 grader
- Vind: 4-10 m/s
- Nysnø: 30cm

Løypeprofil (klikk for større bilde):
Det var liksom som om arrangøren ikke synes dette er tøft nok i seg selv. Av den grunn ble det ikke kjørt opp nye spor selve renndagen, noe som skapte ekstremt løse og trå forhold.

Som sagt så er vel ikke turrenn helt min greie. Med hundrevis av gamle gubber med "skiprepp" som er dyrere enn skiene mine. Som kontinuerlig tråkker deg på bakskiene og stavene. Konsekvensen er at min trivselsfaktor ikke blir veldig høy. Derfor har jeg ikke hatt startnummer på brystet siden 1997.

Men Grenadrenløpet har sin sjarm i behold. Med ekstrem løypelengde og relativt beskjedent deltakerantall, så er det faktisk mulig å få en fin skitur og gode naturopplevelser...

Gamle gubber med alt for god glid til tross....

tirsdag 16. februar 2010

Det er menneskelig å kræsje: litt om akefeil og røde jernbanelys

Whistler, Fredag, 12 februar: den georgiske akeren Nodar Kumaritashvi mister kontrollen i den siste svingen i det som er verdens raskeste bane, og blir kastet inn i en betongstolpe i nærmere 150 kilometer i timen. Konsekvensen er fatal.

Det Intenasjonele akeforbundet mener i følge VG det ikke er noe feil med banen i Whistler.

"Våre teknikere undersøkte banen etter ulykken og kom fram til at det ikke finnes noen indikasjon på at ulykken skyldes feil ved banen"

Halle, Belgia, 08:30, mandag 15 feb: Over 20 mennesker blir drept en fryktelig togkollisjon. Den foreløpige årsaken er oppgitt som at den ene lokførene kjøre på rødt. Begge togene som var involvert i ulykken var forsinket.

Enkelt og greit. Eller er det noen som ser et mønster her?

Ved ulykker er det alltid ”noen” som liker å skylde på det de kaller "den mennesklige faktoren”. Det var menneskelig feil sier de - human error. Underforstått at den forulykkede selv forårsaket sin egen ulykke.

Teknikken, systemet, banen - derimot - fungerte som det skulle.

Slik kan de egentlige ansvarlige for at systemet i bunn og grunn er feilbarlig, fraskrive seg ansvar. Akeren gjorde en feil. Ergo er det hans, bare hans ansvar. Og lokføreren kjørte på rødt.

Case closed.

MEN: Denne tankegangen tar ikke høyde for at det er grunnleggende menneskelig å gjøre feil. Menneske VIL - så lenge det finnes korrekte og ukorrekte utfall av en handling – gjøre feil. Gang på gang.

Mennesket dømmes alltid på konsekvensen av handling, sjelden på intensjonen som ligger bak. Man kan PRØVE å gjøre så godt man kan, men resultatet kan likevel bli feil. Og konsekvensen fatal.

Løsningen MÅ være å lage systemer som er så robuste at de tillater menneskelige feilhandlinger. Ved å legge inne barrierer eller redundans i systemet, kan man tåle en feil, og unngå en fatal utgang.

Mer konkret: Hvis det er mulig å kjøre ut av en akebakke – akefeil eller ikke - så MÅ den utstyres / bygges inn med sikkerhetsnett / pleksiglass. Hvis det er mulig å kjøre på rødt lys for en togfører, så må toget utstyres med et sikkerhetssystem som fysisk hindrer toget i å kjøre videre.

Elementær kunnskap egentlig.

Men gapet mellom stor dumskap og elementær kunnskap virker fortsatt stort ...

torsdag 11. februar 2010

Invers obelisk

Vi snakket om
hormoner
alenemødrenes
indre frustrasjoner
nett-datingens
feromoner
reproduksjonens
rosa stoffer
feministkulturens
største offer
ved andre øyekast
skjønte jeg
kjønnets
preposisjoner
kjønnsforskernes
konklusjoner
kjønnsdidaktikkens
oxymoroner
med karikaturer
som argumenter
fikk jeg raskt tilbake
med renter
glemte meg bort
bare et lite øyeblikk
så var hælvette løs

mandag 8. februar 2010

Vi som elsket Danmark

Hva har skjedd med Danskene? Et engang så jovialt, trivelig nabofolk. Et åpent og liberalt land som tok i mot nordmenn som sine egne. Jeg kan ikke lenger kjenne dem igjen.

Hvor ble den sjarmerende dansken av?

På et eller annet tidspunkt må noe ha endret seg. Danskene har blitt innadvendte. Der de tidligere var rause og åpne, er de blitt navlebeskuende, sure og ignorante. ”Den gode nabo” er blitt ”den sure molbo”.

Nå skal Danmark igjen møte Norge i EM-kvalifisering i fotball. Men i stedet for å glede seg til flotte nabooppgjør - med sunn og god rivalisering - møter vi nedlatende og breiale dansker - som ”hater” eller ”ser ned" på norsk fotball. Fjellapene.

Slik også når Danskene møter Norge i håndball. Det kan minne litt om Fredrikstads forhold til Sarpsborg. Preget av ignoranse, hovmod, mangel på kunnskap. Men hovmod står som kjent for fall. Husk at Fredrikstad ble sparket rett ned i Adecco. Av Særp.

Danskene anser seg som kontinentale, internasjonale. De ser på seg selv som en sentral aktør i verdenssamfunnet. Mens de ikke lenger kjenner sin bror i nord...

Som de kaller for fjellaper. Hvor sjarmerende er det?

Si meg – har Tuborgen surnet? Eller er det fremmedfrykten som har tatt total kontroll over danskenes limbiske system. Har Muhammedtegningene fjernet den siste rest av den danske sjarmen?

En gang reiste jeg til København med glede. Det begynner å bli en stund siden. Nå ser jeg til Sverige. Til Bohuslän, Göteborg, Värmland. Selv Stockholm.

Danskene vet overhode ingenting om Norge, norsk politikk, kultur eller idrett. Danskene hører ikke forskjell på Svenske eller Norsk språk. Og så kan de ikke telle til mer en førti!

Farvel, Danmark. Det var lenge hyggelig å være nabofolk. Håper dere finner tilbake til dere selv. Engang.

fredag 5. februar 2010

Konspirasjoner er den nye overtroen

Nå skal det tviles litt om konspirasjonsteorier...

Eller rettere sagt - konspirasjonsteorienes psykopatologi – og dets innebygde paradoks.

Men først litt folkeopplysning: du SKAL ikke - og MÅ ikke - blande konspirasjon med tvil. Dette er diametralt motsatte mentale tilnærminger til verden. En ekte tviler vil aldri finne på å tro på noen som helst konspirasjonsteori, men i stedet forholde seg skeptisk BÅDE til etablerte sannheter som så vel konspirasjoner.

Det er mye gærninger der ute med mange rare forestillinger i hodene sine. Ikke alle gærningene dyrker konspirasjonsteorier. Men de aller fleste som gjør det - de er gærne.

Vil jeg våge å hevde.

Sjekk bare ut dette tvilsomme "nyhetsspeilet" - et av tusen millioner nettsteder som konspirerer på høyt nivå (og tenker på lavt nivå), preget av skinnlogiske, forvirrende, usammenhengende tekster. Og mye Ord Deling.

Vi så det sist i debattene rundt svinesyken, der konspirasjonene overgikk hverandre i fantasirikdom. Det er CIA og Aliens og GPS tracking og mørke makter i et salig sammensurium. Problemet er at disse teoriene stiller seg i veien for sunn og logisk skepsis og tvil mot etablerte sannheter...

I følge Wikipedia forsøker en konspirasjonsteori å forklare en hendelses (typisk en politisk, sosial eller historisk hendelse) bakenforliggende årsak som en hemmelig og ofte avledende sammensvergelse, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer (noen ganger omtalt som «en usett maktelite») og ikke som åpne aktiviteter eller som naturlige hendelse.

Konspirasjoner later til å være like vanlig i opplyste og mindre opplyste deler av verden, siden teoriene florerer både i vesten, Afrika og den arabiske verden. Litt for ofte har disse konspirasjonstullingene et ”alternativt” ståsted, en nyreligiøs eller ”new age” tilnærming til verden. Og ikke sjelden ligger også kommeriselle interesser i bakgrunnen. Felles for dem alle er at de tror at ”noen mektige” som står bak og vil oss vondt.

CIA, Aliens og hemmelige makter er faste travere i konspirasjonsbransjen.

Nettet er vel kanskje en av de største bidragsytere på dette feltet. Internett, med blogging, facebook i diverse diskusjonsfora fungerer som både scene, mikrofonstativ og forsterker for disse folka, som får spredd møkka si ut over markene. At det er ”in” med konspirasjonsteorier om dagen illustrerer NRKs nylig sendte serier, samt Berulfsens traurige oppgulp av gamle slagere innen bransjen.

Det mest positive som kan sies om konspirasjonsteorier er vel at de av og til kan være ufrivillig morsomme. Men oftest er de skremmende. Kanskje ikke selve innholdet, det er folka bak som skremmer mest.

Det finnes bare en type konspirasjonsteori som er både morsomme og som er meningsfulle. Det er konspirasjonsparodiene. Sjekk bare ut Konspirasjon -58,, et svensk prosjekt som bygger på påstanden om at fotball VM i Sverige aldri ble avholdt. Tydelig inspirert av ideen om at månelandingen aldri fant sted.

Det er ikke nødvendigvis konspirasjonen i seg selv som er interessant. Fra et psykologisk perspektiv er fenomenet interessant kun fordi de sier mye om mennesket og vårt ønske om å forklare sammensatte forhold med enkle, forståelige årsaker.
På samme måte som religion og overtro søker konspirasjonen å forklare det uforklarlige med større, bakenforliggende krefter. En søken etter forklaringer og sammenheng i modernitetens kompleksitet og tilsynelatende kaos.

Man starter gjerne med konklusjonen, og leter deretter etter forhold som kan underbygge denne.

Av og til finnes det kanskje ingen klare bakenforliggende årsaker, meninger eller formål. Det sitter ikke folk bak og drar i trådene. Ting inntreffer på grunn av sammentreff, tilfeldigheter. Men kaos og kompleksitet er ikke mennesket i stand til å akseptere. Så vi tyr til Gud. Eller konspirasjonen.

Å leve under tilfeldighetenes regime, er mer uutholdelig enn å tro på at det ligger menneskelige krefter bak.

Mennesket ser alltid etter et årsak-virkningsforhold. Det er gitt fra Steinalderen. Selv bikkja de kobler to fenomener som opptrer i sammenheng og ser et mønster, stimuli-respons. Tenk Pavlovs hunder, mat, sikling, betinging. Hvis det mangler ytre årsaksforhold, leter vi etter det. Og den som leter skal finne. Det er alltid noen sammensvergelser som man kan oppdage, bare man leter nøye nok.

Men for å avslutte dette før begynner å gjenta meg selv, si de samme tingene om igjen, eller å skrive det samme flere ganger på forskjellige måter. Til dere konspirasjonsteoretikere:

I vår komplekse verden er ting gjerne styrt av tilfeldigheter. Og den enkleste forklaringen er som regel den riktigste (Occams Razor).

Det er dette jeg synes er så mye mer skremmende enn alle konspirasjonsteorier i verden til sammen: det at ingen har kontroll. Selv det største sammentreff er tilfeldige. Det er derfor de inntreffer...

Å leve i det moderne, komplekse samfunn handler om å kunne akseptere usikkerhet og angst. Og samtidig aldri å gi opp refleksjonen eller tvilen.

Konspirasjon vs. Tvil = 0-10

mandag 1. februar 2010

Ludde går Grenaderen...

"ALDRI MER SKIRENN"!

De usedvanlige sterke ordene falt etter at Tvileren hadde slitt seg gjennom det 40 kilometer korte turløpet Marka Rundt i Trondheim i 1997.

Og som det ofte er med påstander som faller i sinne - de skal vise seg å stå for fall...

Ludde har nemlig meldt seg på det legendariske (og akk så lange) Grenaderløpet. Skiløpet, som er 90-kilometer langt (!), går fra Hakadal i øst til Asker i vest, og arrangeres lørdag 20 februar.



Ludde i full trening til Grenader- løpet

Løypetrasé:Hakadal - Kikut(17km) - Løvlia(43km) - Sollihøgda 66km) - Sandungen(81km) - Asker(90km).

Så hvorfor utsette seg for dette? Å gå en lang søndagstur i flott vintervær en ting. Men å gå 9 mil med startnummer på brystet - og samtidig bli fragått av streite bankmenn i midtlivskrise, med pulvergilder under skiene og utstyr som tilsvarer en Polsk verftarbeiders årslønn? Og samtidig betale nesten tusenlappen for det.

Det er bare å starte treningen. Fyldig referat følger (forhåpentligvis) etter løpet.
Vi ønsker bare lykke til...

fredag 29. januar 2010

Drittbikkjer, bikkjedritt og dumme hundeeiere

Hva er verst - dumme bikkjer eller teite hundeeiere? Jeg tenderer mot å stemme på sistnevnte. Tullete bikkjer kan man til nød unnskylde. Eierne derimot...



Typisk dum bikkje - hvordan ville du like å ha denne i hælene i skiløypa?



I morges gikk jeg for en gang skyld grytidlig ut på ski - tildels for å slippe mye folk - men mest av alt for å unngå alle bikkjene som vanligvis regjerer i skiløypene.

Ikke bare er de en fare for en stakkar som kommer kjørende i utforbakke. Se bare her hvordan det kan gå.

De tråkker, pisser og driter ned løypene, og er ellers en pest og plage der de svinser rundt i beina på deg.

Og eieren forventer - eller tar det som en selvfølge - at du skal like å ha bikkja deres springene i beina. Og at du stopper når den følger etter deg.

Jeg skulle visst ikke slippe unna bikkjene denne morgenen heller, selv om det fortsat var mørkt når jeg la i vei. Til tross for 5cm nysnø var løypa allerede tråkket opp. For tidlig morgen er tiden for å lufte bikkja. Ikke på ski, men på beina. I skiløypa. Hele skiløypa var full av folk og hunder. Med påfølgende gul og brun snø.

De minste hundene er de største drittbikkjene...

Fordelen var jo at når jeg kom lenger inn i skogen, så fikk man endelig gå litt for seg selv. Men i morgen er det helg, og da invaderes marka på nytt av bikkjer og deres empatiløse eiere.

Så kan man jo lure da, blir man hensynsløs av å eie hund, eller er det de allerede mest hensynsløse som oftest går til anskaffelse av bikkje...?

fredag 22. januar 2010

Tvilstand

De første ukene av det nye tiåret har vært preget av stillstand. Ikke i verden. Der går det sin fulle gang med jordskjelvskandaler, skøytekatastrofer og togkaos.

Men her hos tvileren har det vært stillstand. Tvilstand.

Ikke fordi det har vært få ting å tvile om.

Det er motsatt. Det er så alt for mye å tvile om her i denne jammerdalen. Et himmelhøyt berg av tvil reiser seg opp foran meg. Det er så alt, alt for mange, krevende ting å skrive om, at en stakkars tviler er blitt rammet av en følelse av utilstrekkelighet. Fremmedgjøring. Mangel på tid og energi.

For det er krevende å tvile. Det er ikke bare å hakke ned noen kritiske setninger. Det nytter ikke å lire av seg tilfeldigheter uten form for refleksjon eller humor. Da preller det av som regndråper på gortex, og faller som tomme tønner på steingrunn.

Utfordringen ligger å ta for seg "catchy" teamatikk å tvile om, og samtidig klare å være både reflektert og morsom. Helst i den rekkefølgen.

Det er mange ting som fortjener å bli gjenstand for Luddes tvilerier, og som jeg håper å kunne skrive mer om i året (årene) som kommmer.

Det kan være:
- Norsk musikk: i disse urørttider snakkes det mye om norsk musikk. Hva så om det faktum at SAMTLIGE band i urørtfinalen synger på fremmedspråk (altså engelsk)? (bortsett fra Kvelertak da, men det er ingen som skjønner hva de gauler om likevel. Men "musikken" er fin).
- Det store togparadokset : Til tross for klimautfordringer i fleng, helsefarlig luft i byene, og store køproblemer, så blir togtilbudet i dette landet bare dårligere. Nesten så jeg blir fristet til å bruke billigargumentet "i det rikeste landet i verden..."
- Republikanerenes comeback i Unaiten: har de ikke lært noen ting der borte? En gjeng med våpengale, engstelige, irrasjonelle tomsinger... La meg se, nettopp som vi Norbaggar vil bli om 10 år.
- Religion: say no more

Men som kjent, svaret er 42, men hva var spørsmålet? Og som det heter i de gamle westernfilmene: "to be continued".

tirsdag 19. januar 2010

Oxymoroner

lille trillefar
bestilte
kaffe latte
med trillemafiaen
fra Sodoma
fortalte om
sin kamp
mot egne hormoner
kjønnskrigens
oxymoroner
mens han
pakket inn pikebarnet
i rosa stoffer
fantasert samboeren
om sex med pisk
hennes tanker
og handlinger
skilte lag
allerede i barnehagen
årsaken er alltid
tesosteron
offeret
for det meste
østrogent
bare det å leve
er den største
selvmotsigelsen
av dem alle

fredag 8. januar 2010

Juleevangeliet revidert

Bilalarmene
hylte i nyttårsnatten
regnet
plasket i asfalten
TV2 informerte
om at jesusbarnet
denne gangen
var dødfødt
vi satt inne
blant tøynissene
hørte Kongen fortelle
om de homofile
som sulter
om negre uten
seksuelle rettigheter
om de østeuropeiske
byggarbeiderne
som selger kroppen sin
nede på Oslo S
jeg byttet kanal
igjen ble det lettere
å puste