Ludde tviler om skeptikerne: Usunn skepsis vs. ydmyk tvil

Jeg begynner å bli lei av alle støyende "skeptikere"  - som med mer eller mindre grumsete motiver - herjer rundt i digitale medier, seminarer og universiteter. Det være seg klima- og miljøskeptikere, Europa-skeptikere, selverklærte realister og økonomifundamentalister med endringsangst og Dagens Næringsliv som hovedkilde til informasjon.

Det er en utbredt misforståelse at tvil og skepsis er det samme. La meg derfor prøve å overbevise deg en gang for alle om at tvil og skepsis bør betraktes som forskjellige fenomener, det vil si ulike måter å forholde seg kritisk til verden på.

Tvilen som metode går hovedsaklig ut på å forholde seg kritisk, men ydmykt relekterende til omgivelsene. Typiske synonymer til tvil omfatter blant annet begrep som å avveie, filosofere, fundere, gruble, grunne, ressonere, tenke og vurdere.

En tviler vil aldri ha et program med forsøk på å ”avsløre” noen som kan mistenkes å ha andre perspektiver på verden. Tvilerene tenker, reflekterer og stiller spørmål.

Tvileren vil derfor også forholde seg kritisk til skeptikerene. Dette  har jeg tidligere berørt ovefladisk her:  http://tvileren.blogspot.com/2010/09/til-tvilens-fremme.html

Historisk sett er skeptisismen en gammel filosofisk, erkjennelsesteoretisk retning. Men der denne retningen opprinnelig var basert på et ha et åpent sinn for å oppnå ny kunnskap, er dagens skeptikere arrogante, retthaverske og rettroende. De har forlatt den sunne skepsisen, og tatt en form som kan minne om det de engang ønsket å kritiserte: den ideologisk funderte tenkningen.

De moderne skeptikere har nærmest et program der man ønsker å avsløre alt som ikke er vitenskaplig fundert og dokumentert. Og da skal det ikke være en hvilken som helst vitenskap, men hardcore naturvitenskap. Aller helst representert av fysikk, matematikk og kjemi. Muligens også biologien. Altså beinhard realisme.

Samfunnvitenskap og Humanistiske fag er humbug og hjernvask. Skeptisk! Dette kan du lese mer om her hos vitenskapsskeptikerne: http://www.kritiskmasse.no/

Sunn skespsis kan på sitt beste fungere som metode for granskning av konspirasjonsteori, religion, okkultisme, mytemakeri, new age og annet forvirret tankespinn. Men skepsisen baserer seg også på at det finnes en ”sannhet” der ute. En sannhet som kan observeres, måles, veies gjennom den naturvitenskaplige metode. Og gjennom denne steile troen på sannheten ender de selv opp som dogmatiske.

Ikke det at jeg har problemer med vitenskap. Men sannheten er for viktig og omskiftelig til å spikres en gang for alle.

Skeptikere blir derfor ofte et negativt speilbilde av de kreftene de ønskere å kritisere, avsløre. Skepsisen utvikler seg fort til å bli arroganse. Hvor det viktige er at VI vet best. De andre er mystikere, dogmatikere, eller rett å slett bare dumme.

La meg gi et eksempel: skeptikeren vil alltid benekte eksistensen av en Gud, fordi dette ikke kan etterprøves. Observeres. Måles. Tvileren på sin side vil forholde seg ydmykt til begge leirene. Man kan ikke bevise Guds eksistens, men heller ikke motbevise dette. Det er selve absoluttismen som tvileren forholder seg kritisk til.

Vitenskaplig basert absoluttisme kan også være farlig. Som tro på at det finnes bare atomer og tomt rom. Og at resten i beste fall er synsing. I verste fall jug og fanteri.

Blant skeptikerne er mangelen på ydmykhet påfallende fraværende. De klarer ikke selv å se at de har en dogmatisk tilnærming til verden. Nettopp slik kapitalister og konservative i alle år har kritisert kommunistisk og sosialistisk ideologi, mens de selv ikke ser at det i disse dager er dogmene i deres eget hode som plager verden som Guds landeplager.

 jennom skepsis påberoper de seg å være i besittelse av sannheten selv. Og sannhet er jo ingen ideologi.  Hørt det før, sier du?

 I verste fall ender skeptikerne opp som et vrangbilde av det skeptisismen opprinnelig dreide seg om: der man kritiserer andre ssynspunkter basert på sine egne motiver og fordommer, og kaller det for skepsis eller realisme. Slik som klimaskeptikerne, som med ulike motiver prøver å bekjempe alle bevis for klimendringer.

Hva er egentlig motivasjonen til klimaskeptikerne? Hvor ble det av et åpent sinn? Sannsynligvis har de ikke personelige ressurser til å ta et oppgjør med seg selv, til å legge om livsstilen for klimaets beste.

For Norge er blitt et la-det-skure og gå samfunn, der folk er "sketiske" til alle forsøk på endringer som kan ha konsekvenser på deres enkle og behagelige måte å leve på. De ønsker bare å fortsette å leve i boblen sin, og alt som forstyrrer dette bildet avskrives som synsing.

En en vakker dag sprekker boblen. Skeptisk eller ikke.

For mere tvilerier i samme gate, les også om Tvil vs. Konspirasjon : http://tvileren.blogspot.com/search?q=skepsis

Konspirasjoner er den nye overtroen

Nå skal det tviles litt om konspirasjonsteorier...

Eller rettere sagt - konspirasjonsteorienes psykopatologi – og dets innebygde paradoks.

Men først litt folkeopplysning: du SKAL ikke - og MÅ ikke - blande konspirasjon med tvil. Dette er diametralt motsatte mentale tilnærminger til verden. En ekte tviler vil aldri finne på å tro på noen som helst konspirasjonsteori, men i stedet forholde seg skeptisk BÅDE til etablerte sannheter som så vel konspirasjoner.

Det er mye gærninger der ute med mange rare forestillinger i hodene sine. Ikke alle gærningene dyrker konspirasjonsteorier. Men de aller fleste som gjør det - de er gærne.

Vil jeg våge å hevde.

Sjekk bare ut dette tvilsomme "nyhetsspeilet" - et av tusen millioner nettsteder som konspirerer på høyt nivå (og tenker på lavt nivå), preget av skinnlogiske, forvirrende, usammenhengende tekster. Og mye Ord Deling.

Vi så det sist i debattene rundt svinesyken, der konspirasjonene overgikk hverandre i fantasirikdom. Det er CIA og Aliens og GPS tracking og mørke makter i et salig sammensurium. Problemet er at disse teoriene stiller seg i veien for sunn og logisk skepsis og tvil mot etablerte sannheter...

I følge Wikipedia forsøker en konspirasjonsteori å forklare en hendelses (typisk en politisk, sosial eller historisk hendelse) bakenforliggende årsak som en hemmelig og ofte avledende sammensvergelse, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer (noen ganger omtalt som «en usett maktelite») og ikke som åpne aktiviteter eller som naturlige hendelse.

Konspirasjoner later til å være like vanlig i opplyste og mindre opplyste deler av verden, siden teoriene florerer både i vesten, Afrika og den arabiske verden. Litt for ofte har disse konspirasjonstullingene et ”alternativt” ståsted, en nyreligiøs eller ”new age” tilnærming til verden. Og ikke sjelden ligger også kommeriselle interesser i bakgrunnen. Felles for dem alle er at de tror at ”noen mektige” som står bak og vil oss vondt.

CIA, Aliens og hemmelige makter er faste travere i konspirasjonsbransjen.

Nettet er vel kanskje en av de største bidragsytere på dette feltet. Internett, med blogging, facebook i diverse diskusjonsfora fungerer som både scene, mikrofonstativ og forsterker for disse folka, som får spredd møkka si ut over markene. At det er ”in” med konspirasjonsteorier om dagen illustrerer NRKs nylig sendte serier, samt Berulfsens traurige oppgulp av gamle slagere innen bransjen.

Det mest positive som kan sies om konspirasjonsteorier er vel at de av og til kan være ufrivillig morsomme. Men oftest er de skremmende. Kanskje ikke selve innholdet, det er folka bak som skremmer mest.

Det finnes bare en type konspirasjonsteori som er både morsomme og som er meningsfulle. Det er konspirasjonsparodiene. Sjekk bare ut Konspirasjon -58,, et svensk prosjekt som bygger på påstanden om at fotball VM i Sverige aldri ble avholdt. Tydelig inspirert av ideen om at månelandingen aldri fant sted.

Det er ikke nødvendigvis konspirasjonen i seg selv som er interessant. Fra et psykologisk perspektiv er fenomenet interessant kun fordi de sier mye om mennesket og vårt ønske om å forklare sammensatte forhold med enkle, forståelige årsaker.
På samme måte som religion og overtro søker konspirasjonen å forklare det uforklarlige med større, bakenforliggende krefter. En søken etter forklaringer og sammenheng i modernitetens kompleksitet og tilsynelatende kaos.

Man starter gjerne med konklusjonen, og leter deretter etter forhold som kan underbygge denne.

Av og til finnes det kanskje ingen klare bakenforliggende årsaker, meninger eller formål. Det sitter ikke folk bak og drar i trådene. Ting inntreffer på grunn av sammentreff, tilfeldigheter. Men kaos og kompleksitet er ikke mennesket i stand til å akseptere. Så vi tyr til Gud. Eller konspirasjonen.

Å leve under tilfeldighetenes regime, er mer uutholdelig enn å tro på at det ligger menneskelige krefter bak.

Mennesket ser alltid etter et årsak-virkningsforhold. Det er gitt fra Steinalderen. Selv bikkja de kobler to fenomener som opptrer i sammenheng og ser et mønster, stimuli-respons. Tenk Pavlovs hunder, mat, sikling, betinging. Hvis det mangler ytre årsaksforhold, leter vi etter det. Og den som leter skal finne. Det er alltid noen sammensvergelser som man kan oppdage, bare man leter nøye nok.

Men for å avslutte dette før begynner å gjenta meg selv, si de samme tingene om igjen, eller å skrive det samme flere ganger på forskjellige måter. Til dere konspirasjonsteoretikere:

I vår komplekse verden er ting gjerne styrt av tilfeldigheter. Og den enkleste forklaringen er som regel den riktigste (Occams Razor).

Det er dette jeg synes er så mye mer skremmende enn alle konspirasjonsteorier i verden til sammen: det at ingen har kontroll. Selv det største sammentreff er tilfeldige. Det er derfor de inntreffer...

Å leve i det moderne, komplekse samfunn handler om å kunne akseptere usikkerhet og angst. Og samtidig aldri å gi opp refleksjonen eller tvilen.

Konspirasjon vs. Tvil = 0-10