Det begynte med at jeg skulle sykle hjem etter endt arbeidsdag. Nede i garderoben oppdaget jeg at garderoben var ribbet for alt som fantes av tøy og håndklær. Treningsklærne og skoene mine var søkk borte.
Hele garderoben - som vanligvis ser ut som sportsseksjonen på et gjenomsnittlig loppemarked - framstod nå som totalt ribbet.
Hva i svette helvete...!#¤%&§ ?
Heldigvis møtte jeg en kar som var ute i samme æren som meg, og han kunne rolig fortelle meg at huseieren fra helvete hadde vært på besøk. Eller den onde huseierens villige håndlanger.
En ny naziregel var brått blitt innført. Over natten ble det forbudt å oppbevare klær og håndklær i garderoben. Alt som ble hengt igjen ville - og ble - kastet i søpla. Betingelseløst. Våte håndklær, joggesko og dresser og joggesko til tusener av kroner. Regelrett pælmet. Det må da være brudd på en eller annen lov?
Men sykkelmafiaen i bygget gav ikke opp. En god gammeldags konflikt var i gang. Søppelsekker ble endevendt, og klær hentet fram igjen. Slagordet var "hvis du ikke kan beseire dem, sørg for å gi dem et sant hælvette".
Det kom etter hvert for dagen at huseieren ikke ”likte” syklister, og stilte spørsmål om det i hele tatt var nødvendig å sykle til jobb. Men det er klart det - som en relativt sinna syklist sa det: en huseier har vel ikke tid til å sykle, med så mange penger å telle. Syklister er jo bare i veien...
Mandagen etter tok jeg - sammen med flere - sjansen på å la håndklær og noen enkle plagg henge igjen. Det skulle vi ikke ha gjort. På ettermiddagen var alt borte igjen. Kastet. Fram med søppelsekkene igjen.
Og der gav jeg opp. Ikke mer sykling på meg. Men så vidt jeg vet er det fortsatt konflikt mellom huseieren og syklistene, der nede i Strandveien 37 på Lysaker...
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Jeg har plassert min blogg i Oslo på norske bloggkart!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar