Allerede?Det ruskar ute med Regn og kalde Vind...
Kveldene blir mørkere, og regntunge skyer henger over byen.
Det er på tide for Ludde, med en så følsom å sart sjel, å gi seg poesien i vold, for gjennom dette å prøve å lindre den bunnløse melankolien og tristessen som høsten skaper.
Gjengir derfor første vers i Arne Garborgs lange høstkvad "Veslemøy ved Rokken":
D'er Haust.
Det ruskar ute
med Regn og kalde Vind.
Smaafuglen flyg mot Rute
og vilde gjerne inn.
Men under Omnen god,
der ligg paa Sekkje-Pute
han gamle Mons i Ro
....men sommeren kan fortsatt gjøre et lite comeback - som en 38 årig fotballspiller - der med små korte øyeblikk glimter til og varmer menneskene.
Før lyset slukkes for godt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar