Foto: stemingsfull utsikt mot byen under Sigur Ros-konserten...
Det er kanskje 3-4 band i verden i dag som jeg alltid har hatt et sterkt ønske om å se live, men som jeg egentlig har gitt opp å få se. I dette livet.
Et av dem kan jeg nå stryke fra denne listen. Sonic Youth. De fikk jeg endelig hørt(jeg fikk derimot ikke sett så veldig mye, det var jo noen andre der også). På Øyafestivalen. Og det godt over 10 år etter jeg ble oppmerksom på bandet og kjøpte plata "Dirt"
Og jeg ble ikke skuffet! Med Thurston Moore på ytterste høyre flanke, godt forspent med trommestikker for å slå løs på gitaren øste bandet ut gamle kjente låter fra de platene jeg kjenner best, Daydream Nation (1988)og Dirty (1992)
Sjekke låtene ut selv her!!!
Hvis du ser nøye så kan du kanskje skimte Sonic Youth der borte på scenen
Egentlig ganske fint at et band som hadde sin storhetstid fra starten av 90-tallet, og som produserer såpass kompromissløst og støyende musikk kan trekke så mange (og så mange unge) folk. Det gjør at selv Tvileren Ludde kanskje kan få noe av troen på tilbake på den norske mentale helsetilstand.
Mye folk og god steming i gråværet i Middelalderparken.
Til tross for kritikk her tidligere imai - torsdagens utgave av Øyafestivalen var i det hele befriende laidback, med en grei blanding av folk i alle aldre, sjangre og kjønn.
To andre høydepunkt bør også nevnes: The National og Sigur Ros leverte også flotte konserter som gjør selv en tviler fornøyd. Og til slutt en bitte liten kuriositet: Sigur Ros er faktisrk oppkalt etter Birgissons lillesøster Sigurrós («seiersrose»)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar