mandag 11. august 2008

OL og Mentalitetsforstyrrelser

Det er OL i Kina. Og det Kina vi engang kjente vil aldri mer bli det samme. Slik også Norge ble noe annet i etterkant av VÅRT OL. I 1994.

Fikk du med deg basketkampen mellom Kina og USA på TV i søndag? Det voldsomme engasjementet og oppslutningen det kinesiske folket viste, og generelt viser til Beijing-OL minner meg litt om det vi så i Norge under OL på Lillehammer.



Det mange fryktet etter OL på Lillehammer, og kanskje frykter i forbindelse med Kinas OL, var overdreven nasjonalisme. Det er ikke noe frykte.
Det er kombinasjonen av et folks økte selvtillit og for mye penger mellom hendene som bør skape engstelse. Kombinasjonen av dette er, som vi har sett i Norge, ikke særlig pent: det førte til en mentalitetsendring, og forvandlet et nøysomt og ydmykt folk, til et rikt, bortskjemt og egoistisk folkeferd.


Mentaliteten til det norske folk endret seg stygt etter OL på Lillehammer. Et mer eller mindre sjarmerende, nøysomt og matpakkespisende folk fikk en overdose gull og ble høye på seg selv, og siden har de ikke vært seg selv. Tidligere nøysomme bønder som plutselig får for mye oljepenger mellom hendene, og samtidige får masse usunn selvtillit som følge av for mange gullmedaljer, ble forvandlet i solen til en gjeng med surmulende egoister, som ikke ønsker å betale skatt til et samfunn, men likevel forlanger at velferdstaten skal gi dem helse, skole, veier og hva vet ikke jeg. Sine egne penger skal brukes på hyttepalasser og 50'' LCD-skjermer. Og gjerne stemme blåbrunt. For alt står jo så dårlig til her i landet!. Noen må ryddde opp, skyte ulven, pøse oljepengene ned i et bunnløpst helsesluk, og gi oss gratis bensin. Det burde vært et minimum. Vi produserer jo olje, ikke sant?

Vil kineserene oppleve en tilsvarende "oppvåkning", eller samme type egoistisk "fordervelse"?

Kina har opplevd ekstrem rask økonomisk vekt, og landet er for det meste befolket med bønder fostret opp på en tradisjon av autoritære kollektivisme. Slik sett er kulturen ulikt den Norske, men rask individualisering av landet er i ferd med å endre mentaliteten til de oppvoksende slekter rakst.

Men ut fra et fredsperspektiv: hvis Kina kan bli en intergrert del av en global kultur, vil kanskje Kina kunne bli en stabiliserende faktor i verden. Det vi ikke vil ha er et nasjonalistisk Kina, som opptrer med ambisjoner om å leke verdenspoliti som et annet USA....

Men nok om det. La oss følge idretten i OL. Og snart starter Softball. Og dressur-ridningen er allerede i gang...

Ingen kommentarer: