Blir bra å høre hvilken unnskyldninger man kommer opp med - mye bra i den klassen.
Hva med at det er hesten selv som har skylda! De kan være ganske smarte de hestene har jeg hørt. Jukser gjør de kanskje også...
Eller er det konkurrenten som har smurt inn beina - for å kvitte seg med det norsk laget! Ubegrensede muligheter her.
Jeg må vel med rette påstå at jeg besitter endel kunnskaper når deg gjelder idrett generelt. Men akkurat når det gjelder idretter..eh, eller sporter, øø....nei, aktiviteter, som på en eller annen måte involverer dyr, da innrømmer jeg å være heller svak, ja direkte kunnskapsløs. Det kan sikkert, kanskje ha noe med fordommer å gjøre...
Derfor undrer jeg nå - som sikkert også mange andre gjør - på hva greia er med doping innen hestesport? Ikke bare skal de slepe de store dyra inn på et fly, for deretter å frakte dem over de 7 hav til Kina. De skal stå i en bås, før de tvinges ut for å løpe og hoppe på en bane med 2.5m høye hindere som gjør vondt. Og i tillegg skal det sitte en kis fra Bærum på ryggen med en pisk i hånden. Eller er pisken forbudt? Men det stopper ikke der. Hestene skal i tillegg dopes for å prestere bedre...
Et annet og mer filosofisk spørsmål er hvem som egentlig bør dope seg - dyret eller utøveren? Eller er det kanskje best at hele "ekvipasjen" gjør det - sånn for sikkerhets skyld.
Dopbruken innen hestesporten går visst laaangt tilbake i OL-historien....
Her fra prøve-OL i Lousiana i 1888, hvor Sebastian Francois Lestrange setter seg på sin døde hest, som har falt sammen på grunn av overdreven bruk av smertedempende salver og kremer, derav ordet "hestdop", "hestekur", og senere "hestesprøyte".
Etterhvert gjorde dopingen et inntog på større arenaer som hundedressur, kaninhopp og skilpaddeløp, men det er en annet historie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar