Det republikanske USA er litt som Islam. Irrasjonelt, og totalt utforståelig. Et salig sammensurium av religion, politikk, følelser og våpen. I alle fall sett fra en enkel tvilers ståsted. Men hva vet vel jeg.
Ikke bare har jeg problemer med å forstå meg på det høyrevridde USA. I det hele tatt er det amerikanske politiske systemet ikke helt enkelt å begripe seg på.
Det som er sikkert er at den politiske tålmodigheten er relativt liten 'over there'. Det gikk som jeg fryktet etter valget for to års siden: Obama og demokratene sliter. Kanskje først og fremst med å skape engasjement. Og resultater. Som vel både er forårsaket av - og har resultert i - at den republikanske siden blokkerer alle forsøk på konstruktiv politikk.
Bush kjørte i sin tid bokstavelig talt den amerikanske Hummeren i grøfta. Ved hjelp av kriger og dårlig økonomisk styring.
Når demokratene nå ikke har klart å rydde opp i økonomien, mobiliserer høyresiden hele kostebinderiet av ’freaks. Frontet av en skadefro tante fra hælvette: Sarah Palin.
Du får unnskylde meg, men jeg klarer ikke å fatte eller begripe de verdier som det høyreorienterte USA - og tea-part bevegelsen spesielt - ønsker å bygge dette enorme landet på. Det virker som det ligger noe uforsonlig, aggressivt, kompromissløst bak retorikken deres.
Støtter Siv Jensen virkelig disse menneskene? Er Siv Jensen Norges wannabe Sara Palin? Forstår hun da hvilke verdier de målbærer? Mine fordommer forteller meg at politikken er bygget på paradokser og hat. Hat mot skatter, hat mot de liberale. Hat mot statlige reguleringer. Hat mot de liberale, ikke minst.
Etter 2001 ble folk som ikke sa seg umiddelbart enige med Bushs agressive politikk kalt for upatriotiske. Tenk bare på det famøse utsagnet "enten du med oss, eller så er du mot oss". Etter at Obama tok over har republikanerene selv konsekvent motarbeidet og torpedert den sittende regjeringen.
Hvor upatriotisk er ikke det?
Teselskap eller ikke. Direkte koselig later ikke dette selskapet til å være...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar