Ludde skal flytte i helga. Det betyr mye styr og greier. Men denne historien skal ikke handle om det. Bare indirekte. Den skal handle om da jeg skulle selge den gamle vaskemaskinen. Med påfølgende komplikasjoner.
Jeg la inn en annonse på Finn.no. Blant tusener på tusener av hvitevarer og søppel som ligger ute på nettet, hva er oddsene for at noen skal bry det om akkurat din tøyrensemaskin? Ca. 2:1?. Tro'kke det gett.
Et par dager senere befinner jeg meg tilfeldigvis på bøgda. Ofte omtalt som Stavanger. En SMS tikker inn, og forteller at vaskemaskinen er av interesse. Nå. Idag. Hentes i kveld.
Jeg skriver tilbake at jeg hjemme etter 19. Må bare lande først. Deretter kan vi selge unna. Som sagt. Jeg lander utpå Romerike og toger hjem. Vel innenfor dørstokken setter jeg umiddelbart i gang med å klargjøre tøyprosesseseringsmaskinen.
But but, i det jeg kobler slangen av, spruter vannet bokstavelig talt utover golvet. Det er håndtaket til ventilen - laget av plast - som har vandret heden. Eventuelt gått til de evige jaktmarker.
Jeg skrur av hovekrana, fjerner håndtaket og skrur ventilen igjen med skikkelig verktøy. Da ringer det på døra. Det er John Ertzgaard. Tidligere sprinter, med norsk rekord på 100M. Dette skal nok gå unna. Piggskoa på.
John kommer tuslende opp på badet, der jeg står med vann til anklene. Ikkeno' problem dettæne kan jeg rolig fortelle. Bare ventilen som suger. Eller spruter. Whatever. Saken er vaskemaskinen. Den er god som gull. Kvitteringen derimot, den kunne jeg ikke finne.
Problemet er at jeg kun har vært hjemme i ca. 17 minutter. Så forbredelsene har vært heller semre. Men brukerveiledningen har jeg så klart for hånden.
Derfra og ut skal alt være såre enkelt tenker du. Det gjorde John og jeg også. However, maskinen nekter å bli med ut døren - uten kompenserende tiltak. Døra må bort. Skrus ned. Fjernes. Heldigvis er John en meget fin fyr og hjelper til med å demonterer døra, slepe maskinen ut, bortover gangen, inn i heisen og videre ned til den ventede bilen.
Hyggelig fyr, han der Ertzgaard. Vaskemaskinen har gjort jobben for oss, og håper inderlig at den gjør jobben for ham. Eller mora hans. For avsluttningsvis forteller han at maskinen ikke er til ham, men til morra. Som driver et barnehjem i Uganda.
Derfor- som kompensasjon for manglende kvittering, lovte jeg å sette inn penger. Det bør du vurdere å gjøre også - så sjekk ut denne siden http://tohender.no/, som forteller de meste.
Ingen tvil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar