Store mesterskap i fotball har liksom en egen spenning, stemning, sjarm. Det er ikke som tippeligaens tynne TV2-suppe, eller annen kjip klubbfotball, som pushes til folket som dop fra livstrøtte TV-kanaler, og som formidles til den jevne FrP-velger av manierte reportere uten evne til selvrefleksjon. David Watne. Ove Eriksen. TV2. En sjarmløs grøt avbrutt av monotone, triste reklameinnslag.
Jeg skrur på kassa i god tid før kampen, gjerne for å komme i mesterskapsstemning, for å få med litt av oppladningen til kampen. Men hva får jeg...? David Wathne og Ove Eriksen. Og flere kjente, slitne fotballhuer.
Har du lyst å høre denne mannen snakke sammenhengende i 90 minutter, hver dag i en hel måned?
20 minutter før kampen pøses det fortsatt på med reklameinnslag etter reklameinnslag. 5min, 10min, 15min. Jeg orker ikke dette mer, så jeg trykker meg over til NRK, som viser en dokumentar om isbjørner i Arktis. Jeg svitsjer tilbake til TV2, og får nok en gang se David Wathne, i vant positur, spørre ut Ove Eriksen på sin sedvanlige måte, bare for å få bombastiske, svart-hvite svar. Det er det folket vil ha, tror TV2. Så: over til reklame.
Ingen gode bakgrunnsreportasjer. Ingen kuriosa. Ikke noe som helst annet enn den samme tynne suppa, basert på preik og tomprat, spedd ut med tilfeldige intervjuer og flere fotballkjendiser i dress, og med en drøy bismak av bilreklamer. Takke med til FK Fotball på radio.
Ja, så sitter jeg der da, og switcher mellom kanaler. Ser på klokken, og presis når kampen skal begynne, skrur jeg over for å se kampen. Rutinen gjentar ved pause. Dommeren blåser av, og det settes umiddelbart over til reklame. Ikke noen intervjuer, nærbilder av spillere eller publikum. Ikke noe EM-stemning. Rett over til bilreklame.
Det sies at når man begynner å tro at ting var bedre før, da begynner man å bli gammel. Mulig det. Men TV-sendingene fra store mesterskap var nå en gang bedre uten reklame og David Wathne. Man fikk se at spillerne gikk på banen, lagoppstillinger, nasjonalsanger, kameraene dvelte ved publikum før kamp, og lot oss som satt hjemme ta innomver oss stemningen på arenaen. I pausen ble det ble satt over til studio, uten omveier, og gjerne med reportasjer hentet fra SVT, med gamle, svart-hvite klipp og morsomme og rare vinklinger. Med nostalgi, kunnskap, og ekte mennesker.
Nå er det slutt på stemningen, sjarmen på skjermen er borte. Det eneste interessante som står igjen er 90 minutter med plain fotball. Men snart klarer vi vel ikke 90 sammenhengende minutter heller...
Men hurra - på lørdag er det Sverige-Spania :) !!!!
Ville du latt denne mannen hjelpe deg med semesteroppgaven din i fysikk?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar